Det er ansvarsfraskrivelse når Skoleldirektøren i Oslo hevder at politikerne må ta skylden for at det er store dataforskjeller mellom skolene, og hevder at lovpålagte eksamner er i fare. Dette fremkommer i Østlandsendingen 7 november. Skoleetaten har selv valgt å satse på en dataløsning fra en monopolist, uten å utrede alternativer både innenfor dataarkitektur og vedlikehold. Konsekvensen er at 2/3 av skolene har en manglende dataløsningen fordi Skoleetatens valg ikke er økonomisk realistisk å få gjennomført ved de resterende 120 skolene i Oslo.
Alternativet til dette er å velge et operativsystem som er rimelig og godt. Alternativet er å ha et driftskonsept der arkitekturen og sammensetningen av datautstyret gir skolene lang levetid ved bruke det man har. Alternativet er å ha maskiner som trenger lite vedlikehold fordi serveren er fysisk borte fra elevene. Alternativet er å høyne driftsikkerheten samtidig som elevene inviteres til å utforske og teste ut utstyret på egenhånd. Alternativet er Skolelinux.
45 skoler over hele landet har på grunn av trange økonomiske rammer og et ønske om en stabil og sikker dataløsning, prøvd ut Skolelinux. Skolelinux (alternativet til Windows) og kontorstøtteverktøyet Open Office (alternativet til Microsoft Office) er finansiert med midler fra Undervisnings- og forskningsdepartementet og åtte fylkeskommuner. Begge kan lastes ned fritt fra internett. Skoler som har prøvd Skolelinux kan fortelle om lav pris, bedre kvalitet, forlenget levetid på datamaskinene og ikke minst får flere elever tilgang til datamaskiner. Kort sagt: Skolene kan få mere ut av databudsjettene ved å tenke alternativt. Dette burde være et mål for Osloskolen også: å gi skolelevene en god og akseptabel data-hverdag uten å frykte at teknologien skal hindre dem i å ta eksamen. Dessverre har Skoleetaten som uttalt strategi å ikke benytte Skolelinux.
I Oslo har to skoler gått mot strømmen: Ulsrud videregående skole og Holmlia barne-og ungdomskole. Fellesnevneren for disse skolene er at ingen av dem fikk bli med på Skoleetatens datasatsing- InnsIKT. Ulsrud og Holmlia er eksempler på skoler som på eget initativ tar ansvar for at egne elever skal ha en skolehverdag der data er et middel på veien til læring, og ikke et mål i seg selv.
Så lenge skolen bevisst velger å kjøpe av en monopolist, vil elevene alltid tape. Monoplisten kan til enhver tid fastsette vilkårene. «Gamle» datamaskiner er ikke gamle- men programvaren monoplisten leverer krever alltid siste generasjon maskiner. Skoledirektøren i Oslo våger ikke å tenke alternativt, men foretrekker å bli i lomma til monopolisten med alle de ulempene dette medfører. På regjeringsnivå har derimot politikerne sagt opp monopolavtalen. Nordisk ministerråd har etablert rådgivning for bruk av fri programvare. Så ikke skyld på politikerne— politikerne er våkne i denne saken mens Skoleldirektøren sover i timen. Hun har fått lite igjen for 110 millioner datakroner og ber nå om mer raushet fra Oslo-politikernes side for å fortsette som før.