Sikkerhetssystemer som brannvegger, e-postservere og webservere er områder hvor Linux er trygt etablert. Nå følger vanlige PC'er etter. Skoleverket og annen offentlig virksomhet spiller en viktig rolle i denne utviklingen.
Svein-Erik Tosterud
En økende kommersialisering av Linux betyr mye for utbredelsen. De store maskinvareleverandørene har i tur og orden sagt fra at de støtter Linux på linje med andre operativsystemer, og flere av dem tilbyr også maskiner med Linux ferdig installert. Hewlett Packard, IBM, Dell, Sun Microsystems og prosessorleverandørene AMD og Intel har forpliktet seg til å sertifisere sitt utstyr mot en felles Linux-standard.
Store programvarehus som Oracle, SAP, Computer Associates, Trend Micro og Novell leverer også sine løsninger på Linux. Novell kjøpte for et års tid siden det tyske Linuxselskapet SUSE, og setter inn store ressurser i markedsføringen av Linux.
De konservative Linux-forkjemperne er trolig skeptiske til kommersialiseringen, men det er et faktum at store organisasjoner, private eller offentlige, må ha dataløsninger med et støtteapparat bak. Derfor er denne utviklingen nødvendig for å gjøre Linux til et reelt alternativ.
Hovedtyngden av verdens programvareindustri befinner seg i USA. I resten av verden arbeider sterke krefter for å forandre dette, og Linux/åpen kildekode er hovedredskapet. All erfaring viser nemlig at når man tar i bruk lisensfri programvare i offentlig og privat virksomhet, skaper man grunnlaget for betydelig skapende lokal virksomhet. Importert programvare fører lokalt først og fremst til handel og support.
I EU kjøres det en rekke forskningsprosjekter omkring det man kaller Free & Open Software Solutions. Hele 70 millioner Euro, omtrent 575 millioner kroner, er bevilget.
– Det er ingen hemmelighet at det å bygge opp en europeisk programvareindustri er blant de viktigste grunnene til satsingen, sa Jesu Villasante, lederen av EU-kommisjonens enhet for programvareteknologi på konferansen LinuxWorld i Frankfurt nå i høst.
– Det snakkes veldig mye om åpen kildekode også i USA, men amerikanerne er i bunn og grunn nærmest reaksjonære, og beskytter sin enorme programvareindustri. Det er i Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika motivasjonen for å arbeide med Linux og andre åpne løsninger er sterkest.
– All erfaring viser at fri og åpen programvare gir flere valgmuligheter for brukerne, enten de er bedrifter, offentlige organer eller enkeltindivider. Kostnadene blir lavere, påliteligheten er god, det er gjenbruksmuligheter, og ikke minst betydelige muligheter for lokal innovasjon og utvikling av ny virksomhet lokalt, konstaterte Villasante.
I Asia er fremveksten av Linux enorm. Dette skyldes ikke minst at det er utviklet egne Linuxvarianter basert på både kinesiske og japanske tegnsett. Den kinesiske varianten, Red Flag Linux, er implementert på tusenvis av offentlige kontorer.
Med Red Flag og den japanske Miracle Linux (med Oracle som majoritetseier) som lokomotiver, er det etablert en felles asiatisk base for operativsystemets kjernekomponenter og felles programvareløsninger med navnet Asianux. Her er flere andre partnere på vei inn, bl.a. Sør-Korea. Så langt er et 50-tall leverandører av maskinvare og programvareløsninger sertifisert av Asianux. Det hele foregår på regjeringsnivå.
Motivasjonen er et sterkt ønske om å begrense importen av amerikanske dataløsninger. Det er bare i år avholdt hele tre felleskonferanser mellom Kina, Japan og Korea med det erklærte formål å bidra til å skape et alternativ til Microsoft på basis av åpen kildekode.
Operativsystemet har som hovedoppgave å samordne programvare, maskin og tilknyttede enheter som skriver, modem osv. De aller fleste PC'er bruker i dag et Windows-system. Men Linux vokser frem som et stadig mer aktuelt alternativ.
Svein-Erik Tosterud
(tekst og foto)
Årsakene er først og fremst lave kostnader og høy grad av pålitelighet og sikkerhet. For mange er også åpen kildekode med tilhørende frihet viktig.
Enklere enn du tror!
Mange viker unna for å prøve noe annet enn Windows, ofte fordi de tror det er vanskelig. Noen har kanskje prøvd å installere Linux for noen år siden, og vet at det var vanskelig da.
Slik er det ikke lenger! Faktum er at det nå ikke er vanskeligere å installere og bruke Linux enn Windows på en vanlig PC. Vedlikehold og drift er også blitt svært enkelt. Og satser man på tynne klienter, sparer man veldig mye på maskinvaren.
Kjennskapen til Skolelinux i Tyskland øker raskt. Trolig har nærmere 70 skoler landet rundt tatt i bruk den opprinnelig norskutviklede dataløsningen.
Svein-Erik Tosterud
På LinuxWorld Conference & Expo i Frankfurt i slutten av oktober ble en tysk versjon av det norske Skolelinux-prosjektet vist frem.
– Vi er ikke en betydelig faktor ennå, men på det drøye året som er gått siden vi offentliggjorde prosjektet på Linuxtag-konferansen i juli ifjor, har ting skjedd med utrolig fart, forteller en begeistret Kurt Gramlich, leder av Skolelinux-prosjektet i Tyskland.
Løser et problem
Ideen til Skolelinux i Tyskland oppsto hos Kurt Gramlich i forbindelse med hans arbeide som fagansvarlig for dataundervisningen ved Volkshochshule Ravensberg. Her drives voksenopplæring på høgskole-/universitetsnivå på kvelder og helger.
– Da jeg skulle begynne å undervise i internett for snart 10 år siden, hadde vi bare én gammel Windows-PC med modem. Tilfeldigvis kom jeg over en diskett med Linux, trolig SUSE 4.0. At man kunne få plass til et så kraftig operativsystem på én diskett fascinerte meg. Jeg samarbeidet etter dette med andre skoler om implementering av Linux, og vi skaffet tilgang til flere PC'er til voksenopplæringen ved å tilby hjelp med Linux. Problemet var at de eksisterende Linuxløsningene ikke kunne oppgraderes, det var vanskelig å installere nye programmer, ja det hele var temmelig tungdrevet. Vi som arbeidet med alternativer fikk til en stor samling i Gütersloh i september 2002, med utviklere fra hele landet. Konklusjonen ble at vi måtte skape noe nytt, og det ble bred enighet om at vi måtte basere oss på den ikke-kommersielle Debian Linux. Der og da begynte vi å skape en ny skoleserver på Linuxplattform!
Litt etter dette fikk Gramlich se på Debians nyhetssider at Skolelinux fantes i Norge.
– Vi tok øyeblikkelig kontakt med sikte på et samarbeide, lastet ned og begynte å se på det norske produktet. Vi fikk nordmennene til å oversette såpass til engelsk at vi forsto hva vi hadde med å gjøre. Så dro vi på den internasjonale Debiankonferansen i Oslo sommeren 2003, og ble med på jobben der i en uke. Etter det har utviklingsarbeidet fortsatt her i Tyskland, i samarbeide med Norge og det øvrige internasjonale miljøet.
Når det eksploderer...
Mens vi står på Skolelinuxstanden i Frankfurt, kommer en lærer fra en skole rett utenfor Frankfurt, innom, og kan fortelle at han nettopp er ferdig med å implementere Skolelinux på sin skole. Plutselig har 1000 nye elever i Tyskland fått Skolelinux istedet for Windows på PC'ene.
– Slikt skjer hele tiden, og ærlig talt er det helt umulig å vite hvor mange som bruker Skolelinux nå. Programmet lastes ned, vi deler ut CD'er i øst og vest, og ingen trenger egentlig å snakke med oss. Men vi har hatt kontakt med rundt 20 skoler som har gitt tilbakemelding, og kjenner til like mange til. Jeg antar at vi nærmer oss 70. Dere i lille Norge skal ha all ære for det arbeidet som er gjort og gjøres, og for den raske veksten i Norge. Men: Når Skolelinux eksploderer her i Tyskland, med 20 ganger så mange innbyggere som Norge - da vil det skape gjenlyd over hele Europa, sier Kurt Gramlich.
Det siste året har Linux-tettheten i norske skoler økt nesten eksplosivt, og Skolelinux er utvilsomt hovedårsaken til dette.
Svein-Erik Tosterud
Skolelinux er et av de største dugnadsprosjektene i dataverdenen, og har resultert i en komplett dataløsning for skoler. Den foreligger på bokmål, nynorsk og samisk, og etterhvert også på andre språk, ikke minst tysk (se egen sak!)
Det hele begynte ved at en håndfull datafolk, blant dem to velkjente forkjempere for fri programvare, Knut Yrvin (nå prosjektleder for Skolelinux) og Petter Reinholdtsen (nå formann i Norwegian Unix User Group), sommeren 2001 begynte å diskutere databruk i skolen, og forundret seg over at norske skolebarn ikke hadde tilgang på kildekodene til dataprogrammene eller nok datautstyr til å kunne lære norsk, matte og andre fag med bruk av data som verktøy. Å få norske «vegskilt» på den elektroniske landevegen var også viktig, mente karene.
Det tok ikke lang tid før det skjedde ting, Skolelinuxprosjektet ble formelt startet høsten 2001, og etter fire år og over 60.000 utviklingstimer(!), er det ikke bare et ferdig produkt, det er i bruk ved nærmere 200 skoler rundt om i landet!
Komplett arkitektur
En av de store fordelene med Skolelinux er at det er en komplett arkitektur: Hele det administrative apparatet er på plass, og alt installeres med noen få tastetrykk. Administrasjon og vedlikehold er svært enkelt.
Det hele baserer seg på en sentral server hvor alle programmer og data ligger. Brukermaskinene er såkalte tynne klienter med temmelig beskjedne krav til spesifikasjoner.
Flere bruktleverandører kan tilby egnet utstyr, delvis med ferdig installert Skolelinux
- til svært gunstige priser.
Du kan lese mer, og gratis laste løsningen ned på Skolelinux' websider:
Fra Skolemagasinet 6/2004 side 8 og 9